om prosjektet

Okulus er laget Rintala Eggertsson arkitekter og befinner seg i en bortgjemt skog, like ved Harpefoss hotell. Beliggenheten gir assosiasjoner til en øy i landskapet, omkranset av Harpefossjuvet på den ene siden og Dovrebanen på andre siden. Oppdraget til Rintala Eggertsson arkitekter har vært skape et byggverk som tilrettelegger for bevegelse gjennom skogsrommet, men likevel adskilt fra skogen. Som et egenartet rom for temporære kunstprosjekter, oppleves kunsten og skogsmiljøet innenfor en helhetlig ramme, et skogsobservatorium.

Gangbanen som typologi er ingen ny oppfinnelse. Arkeologer har funnet rester av gangbaner fra 3807 før Kristus og knytter den til ferdsel over myr- og våtmarksområder. Bruken har endret seg lite siden da, men i dag brukes den i langt flere sammenhenger som for eksempel i hagearkitektur og motevisninger. Fellesnevneren er selvsagt at man skal løfte brukeren opp fra en sammenheng og danne en ny og renere opplevelse av omgivelsene. Arkitektonisk sett kan man snakke om en opphevet situasjon i fysisk og mental forstand.

Naturen ble i tidligere tider gjerne forbundet med noe ukontrollerbart og demonisk, mens det menneskeskapte var knyttet til en guddommelig orden. Slik er det ikke i dag. Man kan hevde at naturvitenskapen har brakt oss til en erkjennelse av at det rene er snarere å finne i naturen, mens det menneskeskapte har gitt oss kaos uten sidestykke i historisk sammenheng.

Gangbanen er derfor vel så mye et subjektivt element som et objektivt redskap, for å se og oppleve naturen. Subjektivt i den forstand at det er opp til alle og enhver å innta den informasjon vi mottar fra naturen gjennom våre sanser, og objektivt i den forstand at selve banen danner et felles veivalg og plattform for opplevelsen. «Øyet som ser» er et treffende uttrykk for denne tosidigheten og derfor har vi valgt Okulus som navn på installasjonen.

Hjemmeside Rintala Eggertsson arkitekter

Foto: Barbora Hollan & Martin Vinje

Navnet oculus er latinsk og betyr øye. Et okular er linsen som utgjør lupen i optiske instrumenter som mikroskop og kikkerter, og forstørrer bildet som dannes av objektivets brennpunkt. Samtidig betegner oculus i klassisk arkitektur en sirkulær åpning i en kuppel eller vegg, med Pantheon i Roma som det mest kjente eksemplet.

Øyet som tankefigur er til stede i flere lag i prosjektet Okulus. Arkitektonisk vektlegger det hvordan ulike ståsteder og forflytning endrer betrakterens perspektiv og virker sammen med kunstopplevelsen. Den universelt utformede gangbanen gir en opplevelse av en langsom glideflukt over bakken, og inviterer til å ta inn omgivelsene med et lett og oppmerksomt blikk.

Filosofisk kan denne arkitekturen også vise til andre typer rom enn selve skogen. Michel Foucault lanserte begrepet heterotopier om steder som befinner seg i utkanten av samfunnets produktive og sosiale orden. I motsetning til utopier (ikke-steder) er heterotopier konkrete, men marginale steder og byggverk som verken er helt private eller helt offentlige, hverken åpne eller lukkede, helt regulerte eller uregulerte. På slike steder kan grenser oppleves som midlertidige, porøse og skape rom for det som er annerledes og snu opp-ned på vanlige oppfatninger, samtidig som de synes å overlappe eller sidestille rom som ellers erfares forskjellige.

Okulus er også et øye i skogen. På oversiktskart over området er arkitekturen en øyerand omkring et lite tjern, der vannspeilet er pupillen som ser opp fra bakken mot himmelen over seg.

Takk til støttegivere og sponsorer som har bidratt til å realisere prosjektet: