05. MAI - 10. JUNI

DER SOLEN ER STUM – UTSTILLING 5. MAI

ANNA GUDMUNDSDOTTIR / ANNA-EVA BERGMANN

Spor i gammel asfalt, plogspor i fersk vår-jord, digitale avtrykk i underjordiske bunkere. Uvær, berg, kart, kratt, gjerde, vegg. Fobier, tvang, frigjøring og spørsmål. Vi setter spor gjennom bevegelsene vi gjør fra vi fødes til vi dør. Linjer dannes i  landskapet slik en plog pløyer jordet. Vi utfolder oss i natur ved å risse frem en eller annen form for tekstur. Komprimert blir dette en fysisk form utenfor vår egen kropp. En energisk hårball, en flytende eller stivnet bevegelse som enten stenger eller åpner opp for lys.

 

Utstillingen Der solen er stum av Anna Marie Sigmond Gudmundsdottir er en kombinert maleri- og tegneutstilling, som bygger på ideen om samspillet mellom malingens flyt og strekens dominans. ”Streken kan ses som en skravering eller en utvisking av de rene fargene som ligger bak, bildet kan være energisk, kaotisk og konfliktfylt, men samtidig beroligende som når man sitter innendørs og ser ut på et uvær.”

 

Kuratert inn i utstillingen finner vi også ett av Anna-Eva Bergmanns bilder med motiv inspirert fra reisene til Nord-Norge på 50- og 60-tallet, «G41-1978 Horizon Noir». På samme måte som i Gudmundsdottirs bilder er Bergmanns bilder verken fullt ut abstrakte eller non-figurative, men snarere gjenbilder av landskap og natur, indre fremkallinger av ytre fenomener. Bildene etableres gjennom en stram, nesten rigid linjeføring som holder igjen et bakenforliggende lys og energi i motivet. Særlig de store maleriene til Gudmundsdottir har denne optiske effekten av luftlag eller vibrerende bevegelser som brer seg utover et grenseløst rom.

 

En mer indirekte referanse i utstillingen finner vi i Gudmundsdottirs bearbeiding av Halfdan Egedius illustrasjon til Snorre sagaene, ”Seidmennene på  Skratteskjær”. Sagnet forteller om da en gruppe seidmenn hadde trollet fram en sort tåke for å overraske Olav Tryggvasson og hans menn i et bakhold. I stedet ble de tatt av sin egen trolldom da det lysnet av dag. Mennene til Olav ble forundret av å se mennene gå i ring rundt seg selv innhyllet i den svarte tåken, og som straff ble de bundet fast ute på et skjær. Egedius illustrasjon viser seidmennene i det sjøen går over i flotid, i ferd med å drukne.

 

Der solen er stum er et sitat fra Dante Alighieris Den guddommelige komedie (1307-21), et dikt som finner sted i Dantes egen samtid: Dikteren går seg vill i en mørk skog og angripes av ville dyr, han forstår at han er i ferd med å ødelegge seg selv og faller inn i (søvn?) et dypt sted (basso loco) «der solen er stum». Tittelen viser til noe i bildene som er midlertidig skjult – at det finnes steder i oss hvor solen er stum, der huden er den tynne skilleveggen mellom et indre mørke og en ytre virkelighet.

 

Utstillingsåpning 5. mai kl. 15.00

Åpningstale ved fylkeskultursjef Kyrre Dahl

 

Anna Marie Sigmond Gudmundsdottir jobber med installasjoner, maleri, tegning og foto. Hun deltok som en av de første norske kunstnerne på Manifesta biennalen allerede i 2002 og har hatt en lang rekke utstillinger inn og utland, bl.a. Henie Onstad kunstsenter, Astrup Fearnley Museet, Galleri Brandstrup, OK Center of Contemporary Art, Linz, Living Art Museum, Reykjavik og Sørlandets Kunstmuseum. Hun har utført en lang rekke kunst i offentlig rom-prosjekter og større oppdrag for blant annet DnBs nye hovedkontor i Bjørvika og Universitetet i Stavanger. Siden 2010 har Gudmundsdottir vært med på etableringen av Harpefoss hotell som kunstsenter og artist-in-residency program sammen med Eivind Slettemeås.

 

http://www.gudmundsdottir.com

”G41-1978 Horizon Noir”, Anna-Eva Bergmann