Utstillinger

Kabinettet er et helårs prosjektrom for kunst i det tidligere pakkhuset til landhandelen. De historiske kabinettene var studiekammer i overgang mellom forskning og offentlig fremvisning av eksperiment og instrumentsamlinger. Kabinettet gjør bruk av denne grensegangen mellom det historiske og kontemporære, som visningsrom og verksted/atelier for kunstneriske undersøkelser.

Utstillinger:

Årets sommerutstilling og performanceprosjekt Fortapt i paradis / Lost in Paradise med Monica Winther, består av en galleriutstilling og en skog som står i et symbiotisk forhold til hverandre. Skogen med sine bortgjemte steder, trær, mose, hemmelige små rom, steiner og spor, representerer et mangfold og konstant bevegelse mellom liv og død. Trærnes og vekstenes grotid er fanget mellom vannets konstante bevegelse og jernbaneskinnene som fører toget gjennom landskapet til bestemte tider.

 

Slike små, underlige steder og mellomrom, tilsynelatende bortglemte og uviktige, rommer alle mulige fantastiske livsformer. Bruker man øynene og ser, kjenner på og lytter, vil man kunne oppdage at det er bolig for tusenvis av skapninger. Som i en skog når stormen herjer, kan livet ramle rundt deg, bli næring for jorden så neste tre kan vokse. Døden som innhenter livet gir en opplevelse av å forstyrre livet, men tilfører i etterkant forståelse, tilgivelse, sårbarhet og aksept.

 

Monica Winther er en kunstner som har gjort seg bemerket i lang tid med et kraftfullt og egenartet visuelt univers. I arbeidene hennes ligger en interesse for fenomener som oppstår i menneskesinnet med dets potensielt uutforskede områder, en vilje til å pirke i det som ikke bør pirkes i, gjøre det man ikke bør gjøre, og si det som få våger si. Hennes ekspressive verden er både vakker og vemmelig, påståelig og upålitelig, et visuelt kaos der det undertrykte dyrkes.

 

Skulpturene er satt sammen av noe som tilsynelatende kan virke som avfall fra en vestlig konsumkultur, men som over tid har blitt investert med personlige minner og historier, satt sammen med biologisk materiale fra menneskekroppen, dyreknokler og elementer fra naturen. Det er en kobling mellom det fysiske og det psykologiske i arbeidene, som utforskes med både alvor og humor. Arbeidet beskriver hun som å strebe etter noe uten å helt vite hva, eller som å møte det uforklarlige uten å strebe etter å kontrollere det.

 

Fortapt i paradis / Lost in Paradise er en tittel som favner et mangeårig prosjekt og flere utstillinger av Winther, og som i år videreføres med sommerutstillingen på Harpefoss hotell.

  • Harpefoss hotell arrangerer årets sommerfest i samarbeid med Monica Winther. som også har kuratert kveldens konsertprogram! Se informasjon om påmelding, transport og overnatting her

     

    Center of the Universe

    Inspirert av folkemusikk og rytmiske utskeielser fra alle verdens hjørner ga Center of the Universe ut sin første plate i 2000. Bandet som riktignok ikke er et band, men snarere Jørgen Skjulstads soloprosjekt, kombinerer tung bass, skeive takter og diverse eksotiske elementer med en eksperimentell tilnærming i sine innspillingsmetoder.

    Center of the Universe har vært aktiv i norsk undergrunn siden 1998 og har i tillegg til å delta i flere andre prosjekter funnet tid til å gi ut en hel rekke soloplater, deriblant en trilogi der temaet var tid og rom. Det er vanskelig å gi en klar definisjon av bandet musikalske inntrykk da dette har en tendens til å forandres fra utgivelse til utgivelse, men det ville ikke være feil å si at det melodiske hele tiden står sentralt. Det tilgjengelige gjøres obskurt, og noe som tilsynelatende begynner som en frisk popmelodi lokker deg inn i en verden der fire flate plutselig forvandles til ni ovale. Hos Center of the Universe er kontrastene store. Inget instrument er for etnisk, ingen bass for dyp. Center of the Universe har siden sin spede start alltid valgt største moststands vei og trasker videre i et landskap der solen skinner og vulkanene spruter om hverandre, og der det aldri er langt mellom mandolinklimpring og spøkelsesaktige lyder og der det regner gitarer, sitarer og tarer.

     

    Myrmalm

    Myrmalm er et performativt bandprosjekt som består av Monica Winther, Magnus Hovland Vanebo og Kenneth Lien. Myrmalm består av musikk i mange sjangere, kostymer og noen ganger skulpturer som fungerer som instrumenter. Rammene for prosjektet er vide, de skaper en arena for eksperimentering musikalsk og visuelt. Konseptet dreier seg om utvinningsprossessen der det grove og urene materialet myrmalm foredles og blir rent og solid, for så å smis ut til en uendelig mulighet av former og lyder. Parallellene til denne prosessen ligger i uttesting og foredling av ideer og eksperimenter slik at det til slutt ender med en essens, et sound, et visuelt uttrykk og en atmosfære. Slik utvikles det med tiden nye uttrykksformer som alle knytter seg til den overordnede tematikken myrmalm.

     

    UglyGrrls

    UglyGrrls er et feminstisk kunst- og DJ kollektiv som leverer raske trommer, sjangersprengende mixer og aggressive beats. Med et stort sammenslått repertoar i ulike musikksjangre skal vi bekjempe stigmaer, dårlig steming og hersketeknikker. No sexism on our dancefloors!

    Utstillinger:

    19. september – 17. oktober vises utstillingen Arken av Marit Arnekleiv på Harpefoss hotell. Dette er tredje og siste del av prosjektet Samleren, Arken og Radioamatøren der utstillingene Samleren og Radioamatøren tidligere i år ble vist på Oppland kunstsenter. Arken er basert på fortellinger om en eneboer som bodde i en improvisert hytte langt inne i Ringebufjellet, mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen på 1930-tallet, og i utstillingen viser Arnekleiv en multi-videoinstallasjon med opptak fra stedet der eneboeren bodde. Prosjektet har også et fjerde rom i form av kunstboken Samleren, Arken og Radioamatøren  med kortprosastykker av Eivind Hofstad Evjemo.

     

    Utdrag fra boka og samtale mellom Marit Arnekleiv og Else Marie Hagen:

     

    EM: […] Gjennom sine fortellinger tok din nevnte onkel deg med til stedet Arken ved Bendikshøgda i Ringebu-fjellet, der det på 1930-tallet bodde en eneboer. Gutten Karsten, en barndomsvenn av din onkel, hadde som oppgave å gå med melk til eneboeren. I dine nye video-opptak fra Arken, foretar du en handling som har utspring i denne fortellingen; du heller melk gjennom et finmasket grid, spent opp på en enkel treramme. Vi ser denne handlingen utført både i pluss- og minusgrader. På en varm dag er melken flytende, mens den i kulden fryser til fast form nærmest umiddelbart. I den opprinnelige historien er melken et bærende element, den skaper kontakt mellom gutten og eneboeren. Video-opptakene dine er konsentrert om melkens møte med de fysiske omgivelsene og dens endring fra flytende til frosset. Anvendt her vil ordene hinne og kontaktflate gå ut på ett: Melken som passerer gjennom silen, fryser til en hinne mot den samme bakken som eneboeren tråkket rundt på. Slik knyttes en eldre historie til filmopptakets nåtid på overraskende direkte vis. Rammen silen er spent opp på, er laget etter målene til én av fem lemmer som utgjorde eneboerens hytte. Til tross for at både rammen og melken er hentet fra en spesifikk historie, blir de ved ditt grep noe annet enn rekvisitter i en gjenfortelling. Man kan kanskje si at du siler den opprinnelige historien gjennom et filter og lar den komme ut som rent ekstrakt, nettopp her hvor den hadde sitt utspring?

     

    M: Arken er et åsted, denne gangen for min handling. Melken transformeres og fortellingen med den, og forholdene på stedet er direkte medvirkende i prosessen. Hver enkelt rute i nettingen på ramma blir et potensielt omdreiningspunkt for væsken. Ved plussgrader skjer bevegelsene veldig raskt, melken som helles utover gridet forsvinner umiddelbart igjennom den finmaskede nettingen, er synlig som en dusj inne i trekonstruksjonen en kort stund, før den treffer steinhellene på bakken og til slutt trekker ned i grunnen. Ved minusgrader skjer prosessen mye langsommere; hinnen som dannes på gridet blir en blanding av frosset og flytende væske og tetter nettingen til. En del av melken renner etterhvert ned og hoper seg opp som stivnet masse på steinhellene. Kanskje går det en hel vinter før melken smelter og forsvinner. Prosessen viser endringer og tidsforløp. Melken blir et ladet element som man kan assosiere til næring, kropp, varme eller kulde, og spor i det fysiske miljøet handlingen skjer i, antyder at dette stedet har en forhistorie. Samtidig er ikke historieperspektivet vesentlig her. Video-opptakene er ikke viktige for ivaretakelse av narrativet, men fungerer mer som et uttrekk, slik som radiodukene opptrer i fotografiene.

     

    EM: Hvilken rolle spiller da det opprinnelige narrativet? Har det kun betydning i ditt arbeid med å trekke essensen ut av historien, eller ønsker du at også betrakteren skal kjenne fortellingen som ligger til grunn for det man ser?

     

    M: Jeg vil at projeksjonene og de øvrige elementene i video-installasjonen skal gi den som ser mulighet til selv å ”plukke og sette sammen”. For noen kan det generere en ny fortelling, for andre kan det fungere mer som en samling inntrykk av ulik karakter og intensitet. Det jeg gjør med narrative her, er det samme som andre historieformidlere gjør; jeg former historien.Jeg tar eierskap i den delen av narrativet jeg finner interessant og bruker det på min måte.

    Arbeidsprosessen min har likheter fra ett prosjekt til det neste, og ofte er det et miljø eller et konkret sted som gir startpunktet. Et viktig ledd i prosessen er å gå tilbake til kildene. I Samleren, Arken og Radioamatørener det onkelen min som både ved sin historiefortelling og ved selve livet han levde, gir næring til hvordan prosjektet utvikler seg. Jeg har også hatt stor nytte av å lese Walter Benjamin og tekster skrevet om Benjamins tenkning. Han skriver et sted i Passasjeverket: ”Metoden i dette arbeidet: litterær montasje. Jeg har ikke noe å si. Bare å vise. Jeg vil ikke tuske til meg noe verdifullt og jeg vil ikke forsyne meg av åndfulle formuleringer. Men fillene, avfallet: dette vil jeg ikke gjøre til en del av inventaret, men tvert imot la det komme til sin rett på den eneste mulige måten: å anvende dem.”

     

    Vi inviterer til boksamtale om prosjektet lørdag 26. oktober kl. 18.00 på Harpefoss hotell med Marit Arnekleiv og Eivind Hofstad Evjemo!

     

    Presentasjon av utstillingene Samleren og RadioamatørenOppland kunstsenter

     

    Prosjektet har mottatt støtte fra Kulturrådet, Bildende Kunstneres Hjelpefond, Regionale prosjektmidler for visuell kunst/KIN og Innlandet fylkeskommune.

     

    Se utdrag fra boka på ISSUU

    http://www.arnekleiv.no

    Utstillinger:

    Slik innledes boka Samleren, Arken og Radioamatøren av Marit Arnekleiv med prosastykkene «Kjærlighet tiltenkt andre» av Eivind Hofstad Evjemo. Tekstene tangerer Arnekleivs verk med sine bruddstykker av fortelling og historie, der fortellingene dels er vevd sammen med de tre kunstprosjektene Samleren, Arken og Radioamatøren, dels er løsrevet fra direkte sammenheng med hverandre.

     

    I prosjektene Samleren og Radioamatøren tar Arnekleiv utgangspunkt i radiosamlingen etter sin onkel Asbjørn Simengård fra Tretten, og radioamatørmiljøet som vokste frem etter 2. Verdenskrig. Arken er basert på fortellinger om en eneboer som bodde i en improvisert hytte langt inne i Ringebufjellet, mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen på 1930-tallet.

     

    En fotoserie av høytalerduker – Q-koder i bruk av radioamatører, gjenskapt som transparente lyssignaler – melk som fryser rennende gjennom en finmasket ramme oppe i høyfjellet – en rekke finerplater lasert i primær- og komplementerfarger. Gjennom slike overganger transformerer Arnekleiv fortellinger som er i ferd med å forsvinne, fra narrativ til skulpturelt og fotografisk materiale. Heller enn å dokumentere eller vise til historien i sin faktiske form, bearbeides den som både nærværende og skjult for bevisstheten. På den måten presenterer Arnekleiv historien for oss som et kollektivt omformingsarbeid, der også betrakterens og leserens forståelse og uvitenhet er med å investere i det ferdige verket.

     

    Forord av Eivind Slettemeås

    «Kjærlighet tiltenkt andre» av Eivind Hofstad Evjemo

    «Til flaten og forbi», samtale mellom Else Marie Hagen og Marit Arnekleiv

     

    Se utdrag av boka på Issuu.com

     

    Foto: Marit Arnekleiv

    Design: Eller med a

    Trykk: Livonia Print

    Opplag: 300

     

    Boka er utgitt med støtte fra: Bildende Kunstneres Hjelpefond og Norsk Kulturråd

    Utgivelse i samarbeid med Oppland Kunstsenter

     

    TILT # 6
    © Harpefoss hotell 2020

     

    ISBN 978-82-690497-5-6

  • Utstillinger:

    Det er ikke nødvendig å forlate sitt hjem. Bli ved bordet og lytt. Ikke lytt engang, bare vent. Ikke vent engang, vær helt stille og ensom. Verden vil by seg frem for deg, slik at du kan kaste verdens maske, den kan ikke annet, den er i ekstase og står og vrir og bukter seg foran deg.”

    Franz Kafka, ”Betraktninger om synden, lidelsen, håpet og den rette vei”

     

    Utstillingen Rotvelte utforsker grensesnittet mellom kropper, organer og objekter, og reiser spørsmål om måten vi oppfatter og opplever omgivelser på. ”Forestillingsevnen er som en nervefiber som bærer bildet med seg”, skriver Gaston Bachelard skriver i Poetics of Space. Slik kan den estetiske erfaringen overføres til utstillingsrommet, et miljø av selvstendige systemer av klanger, rytmer og former som stadig sammenføyes og kjedes sammen. Hvordan forholder objektene seg til hverandre når stabilitet/ustabilitet er premisset for gruppeutstillingen? Heller enn som samtaleform trer verkene i utstillingen frem for hverandre som knoppskytende former og overlappende forsterkninger. Som når en berøring aktiverer et minne eller en kode som igjen utløser reaksjoner i cellearkivet. Roten er kanskje den vrengte undersiden av treet, men også en avstøpning av topografien og naturens/hjernens måte å iscenesette våre indre bilder på.

     

    Alle dokumentasjonfotos unntatt Outer Limit Lotus & Friends av Siri Leira

  • I Ellen Henriette Suhrke sin film ”Touch Tours” er blinde invitert til en guidet omvisning i Botanisk Hage på Tøyen. Under turen erstattes synsinntrykk av berøring og duftinntrykk, der utforskningen av planter med nesebor og fingertupper fremkaller mimetiske reaksjoner hos betrakteren. «Touch Tours» gir den seende et innblikk i en annen måte å navigere gjennom omgivelsene på. Feltopptak av lyd fra veksthusene er bearbeidet til en musikalsk gjengivelse av bevegelser, berøringer og av selve stedet.

  • Øystein Wyller Oddens verkserie ”Mains Hum” tar utgangspunkt i opptak av lyden av strømanlegg i en rekke kirker, av sikringsskap, lyd eller lysanlegg som deretter transkriberes til nærmeste halvtone og fremføres på kirkeorgelet. I denne versjonen er det lyden av ”Gudbrandsdalsdomen”, Sør-Fron kirke som avspilles for lytteren som kombinasjon av kirkens orgel og strømlyd.Arbeidene til Wyller Odden undersøker og eksponererforholdet mellom teknologi, arkitektur og mennesker, og de materielle strukturene bak dette.

  • Hans Kristian Borchgrevink Hansen er representert med en kulltegning rett på veggen som binder sammen en rekke papirarbeider. Motivene er fra umiddelbare omgivelser som utforskes og vendes rundt på, i jakten på det uventede som trer frem i det kjente. I Borchgrevink Hansens arbeid med blant annet reiseskildringer i medier som film, bøker og maleri, optimaliseres erfaringen med minimal bevegelse, eksempelvis med en ekskursjon i en sofasprekk eller en ekspedisjon i et hjemlig tjern. Gjennom dette likefremme og nærmest uttrykksløse formspråket til Borchgrevink Hansen er den komplekse sammenstillingen av humor og alvor et gjennomgående trekk i materialer og motiv.

  • Ånond Versto sin skulpturinstallasjon består av fem skulpturer som vises inne og utendørs i opplyste glassmontre. Skulpturgruppens motiver viser oss individer som befinner seg i en paradoksal drøm/marerittaktig relasjon til egen kropp og rommet rundt seg. Den hvite hunden som gir labb og viser lydighet har fått en enorm basun til hale som danner en halo, eller aura. En annen skulptur består av en drapert trefoting/trearming med et spiralformet horn og en pendel hengende så vidt synlig under draperiet. Med utgangspunkt i en forestillingsverden preget av sterk uro og gåtefulle sammenstillinger, fremstår skulpturene likevel som uhyre balanserte og fullendte i sin åpenhet mot verden.

  • I perfomanceduoen Suhrke & Skevik sine prosjekter er gjensidighet, avhengighet og tillit et gjennomgående tema. Duoen bestående av kunstnerne Ellen Henriette Suhrke og Hilde Skevik, viser fotografier av ansiktsløse kropper som utfører iscenesatte bevegelser og fakter, der samhandlingene signaliserer fysisk varsomhet og omsorg, utført i et tilsynelatende rituelt fomål. Verktittelen ”Overlapp” viser også til to betongavstøpninger som vises utendørs sammen med Verstos skulpturer, med motiver overført fra to av fotografiene. Det ene viser en fot som legger vekten sin på en annens, mens det andre bildet viser to hender som er lagt over hverandre på et bord, og som langsomt dekkes av et dryppende stearinlys som foreviger berøringen.

  • Under åpningen vil den eksperimentelle rock/post-punk-trioen Outer Limit Lotus og samtidsdanser Ida Frømyr Borgen fremføre en perfomancekonsert/forestilling, der deler av utstillingen og kunstnerne selv inngår. Under konseptet Outer Limit Lotus & Friends har bandet tidligere fremført musikk og forestillinger som beveger seg over i andre kunstformer og –sjangre som overskrider bandformatet. Forestillingen som skjer utendørs vil bestå av elementer fra Ida Frømyr Borgens forestilling ”Sart ansikt/Hodeløs kropp”, med kostymer, scenografi og lyd som utvikles i dialog med omgivelsene.

    Utstillinger:

    Utstillinger:

    Et tidlig utgangspunkt for Egil Martin Kurdøls tre bildeserier – Debris, Debris – Atlas og Skapelsesberetninger – var et opphold kunstneren hadde i Nattai National Park, Australia i 2003. Inspirert av den australske villmarken og i særdeleshet det rike fuglelivet, påla Kurdøl seg selv en langvarig tegne- og arbeidsprosess med serien Debris. Mens første del av serien ble fullført så sent som i 2009, ble siste del Skapelsesberetninger fullført i 2018. Presentasjonen utgjør Kurdøls soloutstilling som jubileumskunstner i Oppland under Østlandsutstillingens 40-års markering på Harpefoss hotell 11. mai – 02. juni 2019.

  • Utstillinger:

    Harpefoss hotell er Opplands visningssted for Østlandsutstillingens 40-års jubileum, og ett av sju visningssteder som representerer Østlandsutstillingen. Gruppeutstillingen på Harpefoss hotell viser et utvalg på 10 av de alt 80 kunstnerne som deltar på årets utstilling.

    I tillegg til den juryerte gruppeutstillingen vil det være en egen separatutstilling med Egil Martin Kurdøl som er jubileumskunstner i Oppland fylke.

     

    Mer info her: https://www.ostlandsutstillingen.no/ostlandsutstillingen-2019-40-arsjubileum/

  • Utstillinger:

    You want a room?

    Do you have anything that faces the street?

    Just you and the dog?

    …well I’m not…

    Hey man, you don’t have to make excuses, I seen all kinds of shit in here

    Hmm?

    ¨How long” is a chinaman.

    What?

    It’s a joke…. How long are you staying?

    I-I dunno

     

    Daniel Clowes, Like a Velvet Glove Cast In Iron

     

     

    Maleriet som biografisk palett. Mads Andreas Andreassen er en kunstner som tilsynelatende ikke kan unngå å pode sine bilder med selvreferensielle markører, noe som gir hans maleri- og skulpturproduksjon et like obskurt som pregnant preg. Parallelt med egen kunstnerisk produksjon driver han Elephant Kunsthall, en sentral aktør i det som kan sies å være tredje generasjon kunstnerdrevne visningssteder i Norge (de foregående bølgene oppstod på 90- og 00-tallet) – med alter egoet imlikeanelephant som galleriets frontfigur.

     

    Andreassens malebiografiske prosjekt er befolket av karakterer og rekvisitter som ikke har direkte sosial eller kommunikativ bevissthet, men utøver snarere et register av personlighetstrekk og følelsesuttrykk vi finner i pantomimen. Det subjektive og personlige språket ligger i legemliggjøringen av mus, katter, elefanter, griser, gorillaer, eventuelt ansikter og gestikulerende fingre som dukker frem fra et perspektivløst ingenting, med abstrakte fargeflater og geometriske mønstre som resonansbunn.

     

    Mot denne avgrensede rollebesetningen står et like så avgrenset miljø som sceneanvisninger til bildene. Slott og pyramide, flagg og telt er elementer som inngår som utskiftbare rom og arketypiske grunnstrukturer for hvert bilde. Felles for alle er at de inngår i en dynamisk utveksling som best kan defineres som lekende alvor, med innbyrdes temperant og farge, form og stemning som styrer, regulerer, jakter på og undergraver hverandre. På sitt eget uforutsigbare vis er bildene beslektet med tegneseriens eller dataspillets surrealistiske visualitet. Katteslottet, empatiflagget og musesorgsyndromet er eksempler på hvordan en viltflytende og stakkåndet innovasjonsdrift ligger og durer inne i bildene.

     

    Som for å føre denne malerbiografiske impulsen til ende, er alter egoet, elefantgalleristen ikke bare hjemsøkt av sin opphavsperson Mads Andreas Andreassen, fjerde generasjon Lillehamring og blomsterhandler, men også av kunstneren som sådan, den lille musa som kanskje kan skremme en elefant, men selv står som forstummet overfor det abstrakte maleriets overveldende tradisjon og fylde. Hvordan holde seg flytende i dette malstrømaktige kraftsenteret av uttrykksbilder?

     

    Vi kan alltids lytte til maleriene og skulpturene på den samme forbilledlige måten som disse utstudert stumme karakterene, om så bare for å forestille oss en slags kontrollert parallellitet til en virkelighet som ikke henger sammen i det hele tatt. Vi kan kanskje til og med høre høyttalerne som slenger millenniumslyder utover dalen og tusener av telt som fyller de forlatte garnisonene. Forsterkningene foran slottet er for vår egen beleirings skyld.

     

     

    BIO

    Mads Andreas Andreassen (f. 1986, Lillehammer) er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, hvor han fullførte sin BFA i 2011 og ved Kunstakademie Düsseldorf hvor han tok sin MFA (2013). Andreassen arbeider med maleri, grafikk, musikk og video. Felles for hans arbeider er en interesse for det selvreflekterende ovenfor maleriet og det sosiale. I tillegg til sitt kunstneriske virke er Andreassen initiativtaker og driver av Elephant Kunsthall, et visningssted for kontemporær kunst på Lillehammer. Andreassen er også styreleder i Billedkunstnerne i Oppland (BKO).

     

    http://mads-andreassen.com

     

     

     

  • Utstillinger:

    Spor i gammel asfalt, plogspor i fersk vår-jord, digitale avtrykk i underjordiske bunkere. Uvær, berg, kart, kratt, gjerde, vegg. Fobier, tvang, frigjøring og spørsmål. Vi setter spor gjennom bevegelsene vi gjør fra vi fødes til vi dør. Linjer dannes i  landskapet slik en plog pløyer jordet. Vi utfolder oss i natur ved å risse frem en eller annen form for tekstur. Komprimert blir dette en fysisk form utenfor vår egen kropp. En energisk hårball, en flytende eller stivnet bevegelse som enten stenger eller åpner opp for lys.

     

    Utstillingen Der solen er stum av Anna Marie Sigmond Gudmundsdottir er en kombinert maleri- og tegneutstilling, som bygger på ideen om samspillet mellom malingens flyt og strekens dominans. ”Streken kan ses som en skravering eller en utvisking av de rene fargene som ligger bak, bildet kan være energisk, kaotisk og konfliktfylt, men samtidig beroligende som når man sitter innendørs og ser ut på et uvær.”

     

    Kuratert inn i utstillingen finner vi også ett av Anna-Eva Bergmans bilder med motiv inspirert fra reisene til Nord-Norge på 50- og 60-tallet, med tittel G41-1978 Horizon Noir. På samme måte som i Gudmundsdottirs bilder er Bergmans bilder verken fullt ut abstrakte eller non-figurative, men snarere gjenbilder av landskap og natur, indre fremkallinger av ytre fenomener. Bildene etableres gjennom en stram, nesten rigid linjeføring som holder igjen et bakenforliggende lys og energi i motivet. Særlig de store maleriene til Gudmundsdottir har denne optiske effekten av luftlag eller vibrerende bevegelser som brer seg utover et grenseløst rom.

     

    En mer indirekte referanse i utstillingen finnes i Gudmundsdottirs bearbeiding av Halfdan Egedius illustrasjon til Snorre sagaene, ”Seidmennene på  Skratteskjær”. Sagnet forteller om da en gruppe seidmenn hadde trollet fram en sort tåke for å overraske Olav Tryggvasson og hans menn i et bakhold. I stedet ble de tatt av sin egen trolldom da det lysnet av dag. Mennene til Olav ble forundret av å se mennene gå i ring rundt seg selv innhyllet i den svarte tåken, og som straff ble de bundet fast ute på et skjær. Egedius illustrasjon viser seidmennene i det sjøen går over i flotid, i ferd med å drukne.

     

    Der solen er stum er et sitat fra Dante Alighieris Den guddommelige komedie (1307-21), et dikt som finner sted i Dantes egen samtid: Dikteren går seg vill i en mørk skog og angripes av ville dyr, han forstår at han er i ferd med å ødelegge seg selv og faller inn i (søvn?) et dypt sted (basso loco) «der solen er stum». Tittelen viser til noe i bildene som er midlertidig skjult – at det finnes steder i oss hvor solen er stum, der huden er den tynne skilleveggen mellom et indre mørke og en ytre virkelighet.

     

    Anna Marie Sigmond Gudmundsdottir jobber med installasjoner, maleri, tegning og foto. Hun deltok som en av de første norske kunstnerne på Manifesta biennalen allerede i 2002 og har hatt en lang rekke utstillinger inn og utland, bl.a. Henie Onstad kunstsenter, Astrup Fearnley Museet, Galleri Brandstrup, OK Center of Contemporary Art, Linz, Living Art Museum, Reykjavik og Sørlandets Kunstmuseum. Hun har utført en lang rekke kunst i offentlig rom-prosjekter og større oppdrag for blant annet DnBs nye hovedkontor i Bjørvika og Universitetet i Stavanger. Siden 2010 har Gudmundsdottir vært med på etableringen av Harpefoss hotell som kunstsenter og artist-in-residency program sammen med Eivind Slettemeås.

     

    http://www.gudmundsdottir.com

     

    Anna-Eva Bergman (1909-1987), var norsk-svensk maler og grafiker, og en av det 20. århundrets fremste representanter innen europeisk abstrakt kunst. Hun virket store deler av livet Frankrike og slo seg etterhvert ned i Antibes sammen med kunstneren Hans Hartung, i det som i dag utgjør Hartung Bergman-stiftelsen.

     

    Artikkel om Anna-Eva Bergman i norsk kunstnerleksikon:

    https://nkl.snl.no/Anna-Eva_Bergman

     

  • Utstillinger:

  • Johnny Vaet Nordskog sin fotoutstilling Grainy Memories under Harpefoss hardcorefestival 9. – 10. september viser en serie bilder der musikken er i fokus. Utstillingen består av konsertbilder sammen med snapshots, hverdagsbilder og mer dagboklignende fotografier, bilder som i sjangermessig og personlig form kan relateres til stemninger, energier og desperasjon som kjennetegner musikken i hardcore, punk og metal. Vaet Nordskog viser fotografier i analogt og digitalt format, hovedsaklig i svart/hvitt og med et kaotisk, røft og upolert uttrykk, noe som også har en estetisk referanse til måten fotografiene er installert direkte på galleriveggene.

     

    Johnny Vaet Nordskog er bosatt i Oslo og er opprinnelig fra Harpefoss i Sør-Fron. Han har utdanning fra Bilder Nordic School of Photography og jobber som freelancefotograf. Dette er hans første separatutstilling.

     

    http://www.johnnynordskog.com

    Utstillinger:

    The present – broken, desolated is constantly erasing itself, leaving few traces. Things can catch your attention for a while but you do not remember them for very long. But the old memories persist, intact … Constantly commemorated … I love 1923 …

    Do we really have more substance than the ghosts we endlessly applaud?

    The past cannot be forgotten, the present cannot be remembered.

    Take care. It’s a desert out there …

     

    Mark Fisher

    Ghosts of My Life, 2014

     

    Med skulpturelementer som påminner om tankefigurer og fryste bevegelser i en ukjent, fremtidig eller delvis gjenkjennbar tid-rom dimensjon, gir utstillingen NEW WORLD fornemmelser av møte mellom krefter som bygger seg opp og brytes. Johannes Engelsen Espedal bruker materialer, verktøy og teknologi som har falt ut av bruksøkonomiens tidsvinduer og blitt hjemløse, og skaper legeringer og former ut av disse som verken kan sies å uttrykke futuristisk nostalgi eller gjenopplevelse av en svunnen tid. De skulpturelle bearbeidelsene peker forbi slike motiver: En havbølge, en søyle eller et fremmed piktogram leder oppmerksomheten mot natur og bevissthet som bevegelige fenomener, som utkast til en omkalfatring av språk og virkelighet, allerede latente sin bevarte form.

     

    Johannes Engelsen Espedal tar utgangspunkt i det menneskeskapte og materielle som metode for å bearbeide minner og framtidstanker. Sentralt i hans kunstnerskap er jakten på materialets historie og readymadens egenskaper, der en dypere forståelse av håndverksmessig tilvirkning går hånd i hånd med å frigjøre seg fra ideer knyttet til gjenstandene. Skulptur, maleri og tegning bearbeides som romlige og kompositoriske enheter, samtidig som improvisasjon spiller en viktig rolle i arbeidet med å skape dynamiske overganger og balansegang mellom letthet og tyngde, prosess og resultat.

     

    http://www.johannesespedal.com

     

    LA8PV: CDTR87 [live] – KONSERT

     

    LA8PV: CDTR87 [live] spiller live improvisasjon med feltopptak, effektbokser, synther og trommemaskin. Bak det kryptiske bandnavnet står Christian Dugstad og Thomas Rodahl, som forbindelse med utstillingsåpningen spiller en konsert som tegner opp et musikalsk landskap som strekker seg fra ambient og droner til inspirasjoner fra italiensk techno.

  • Utstillinger:

    Bjørn Kowalski-Hansen undersøker mekanismene bak kommersiell markedsføring og forretningskultur, blant annet i prosjektene HåkkiTM (2001-), City of Brotherly Love (2007) og Coffiest (2009 ) Han bruker selskaper og produkter som bakteppe for å utforske temaer som sosial design, sosio-økonomiske endringer som følge av globalisering og hvordan massemedia og populærkultur påvirker vår identitet. Til utstillingen på Harpefoss Hotell vil Kowalski-Hansen oppføre en overdimensjonert billboard, tilsvarende de som finnes langs amerikanske highways. Tavla vil både fungere som et pågående prosjektrom/visningssted for kunst og være en visuell markedsføring av kunst i et reklamespråk.

     

    http://www.kowalskiness.com