HPF 16

«For meg er det maktpåliggende å understreke betydningen av å finne det rette språket for å uttrykke oppmerksomhetens innsikter. Oppmerksomhetens språk må nettopp være det Anders Johansen kaller et alvorlig forsøk på å bringe ord i samsvar med virkelighet. Slike påstander har lenge vært umoderne. Vi er på vei ut av en lang periode der litteraturen og litteraturforskningen har vært overbevist om at språket aldri griper virkeligheten, og spesielt om at det litterære språket bare referer seg selv.»

 

Slik skriver Toril Moi i boka Språk og oppmerksomhet, som utkom i Aschehougs Stemmer-serie i forbindelse med hundreårsjubileet for norske kvinners stemmerett. Hennes definisjon av oppmerksomhet slekter på det engelske ordet attention som igjen kommer fra det latinske ad-tender: å strekke seg mot noe. Hun skriver: «På begge språk samler ordet opp et stort knippe av betydninger: å rette sinnet eller observasjonsevnen mot noe, å lytte, å konsentrere seg; å våke eller vokte over, å (be)tjene, å utvise omsorg for, å varte opp, å følge, å ledsage, å være til stede; å vente, avvente, forvente.» Med andre ord opererer Moi med en stor variasjon av betydninger som kan tolkes og anvendes på flere måter.

 

Hennes utgangspunkt er å vise hvordan gode forfattere og filosofer evner å skape språk som gjør oss oppmerksomme på andre mennesker og ulike fenomener. Denne strategien eller innlevelsesevnen er ikke bare relevant for litteraturen, den gjelder også for det politiske, der det er avgjørende å forstå og lese andre mennesker på gode måter, hevder Moi. Hun skriver: «Målet er å unngå å skape et skarpt skille mellom litteraturen, det dagligdagse og det politiske.» Implisitt: et godt språk og et presist blikk er et fundament for et godt samfunn.

 

Disse ideene lot kuratorgruppen seg inspirere av. Vi fortsetter der Toril Moi slapp, nemlig ved poesien: Hva slags oppmerksomhet skapes gjennom en lyrikers blikk og språk? Hva er det vi evner å se når vi leser og skriver poesi? Kan evnen til å skape oppmerksomhet være med på å gjenerobre poesiens politiske kraft? Hvordan kan poesien i tale- og skriftspråket og i andre kunstutrykk gjensidig berike hverandre?

 

Årets utgave av Harpefoss poesifestival ønsker gjennom samtaler, forelesninger, opplesninger, kunst og konserter å gi deltakere og publikum mulighet til å undersøke disse spørsmålene begrepet oppmerksomhet. Vi ønsker å oppmuntre til å undersøke våre lese- og lyttemåter, mulighetene for å forstå og fornemme verk på nye, kanskje mer utdypende måter.

 

HPF er en nordisk, flerkunstnerisk poesifestival som arrangeres annethvert år og går over to dager. Årets program er satt sammen av en kuratorgruppe bestående av Kristin Berget, Eivind Hofstad Evjemo, Anna Kleiva og Maja Ratkje.