NÅR VET MAN AT MAN HAR DET RIKTIGE SPRÅKET?

Hvordan oversetter man historisk poesi, versus samtidspoesi? Hvordan finne språket som er dekkende for originalarbeidet? Hva skjer i den overgangen? Hvilke hensyn må tas? Er det i det hele tatt mulig å finne et slikt språk?

Eventuelt: Hvordan forholde seg til det ufullstendige?

Som kunstner med flere praksiser; hvordan finner man det uttrykket som muliggjør et prosjekt? Hva finner man i overgangene mellom de ulike kunstuttrykkene? Har alle kunstnerskap et mørkt eller lyst sentrum de kretser rundt, og er ulike uttrykksformer bare nye framstillinger av det samme?

Lar poesien seg tøye på denne måten?