Kuratorisk statement
Okulus innstiller en ramme i landskapet som legger til rette for en bevegelse, refleksjon og deltagelse i et naturrom. Ved å være universelt utformet utligner gangbanen fysiske barrierer og gjør det mulig for alle å møte dette lille skogsstykket på sine egne premisser. På samme måte kan kunsten betraktes som en slags bro eller et «overgangssted» der noe usynlig får tre fram og får oss til å fornemme noe enda uferdig og uerkjent.
Også naturen består av ulike soner som hver og en fyller ulike funksjoner i det store biologiske spillet. Men der det moderne jordbruket i stor grad har vært med på å skape en ensartet natur, ser man også at de lignende samfunnsbevegelsene har klart å odle fram en ensartet kultur. Det har f.eks. ført til at det lille og det lokale har mistet gjennomslagskraft og at mer tradisjonelle kunnskaper enten har dukket under eller blitt forvist til et liv i randsonene.
Innen naturvitenskapen har begrepet «refugie» en rekke ulike bruksområder. Det kan beskrive et naturområde som tilsynelatende virker ubetydelig i biologisk forstand (kantskog, bekkefar etc.), men som besitter nøkkelfunksjoner både for sin overlevelse, og som forutsetning for andre arters overlevelse. F.eks. ser man at det i flomsesongen dannes næringsrike refugier i elvene som kan skaper trygge gyteområder for fisk. Et annet eksempel er den mer kjente «Nunatak refugie-teorien» som sier at grunnen til at enkelte planter og dyr overlevde istiden var at det var fjelltopper (refugiene) som stakk opp av isen. Altså: unntakstilstanden tvinger fram andre premisser for liv og overlevelse.
I vår antroposentriske/antropocene tidsalder representerer refugien også de sonene der mennesket – jordklodens mest aggressive art – ikke er, men der andre livsformer og arter kan søke seg til, for å få tid til å hvile, overleve og vokse.
Ordet «refugie» har også et åpenlyst etymologisk slektskap med det engelske ordet for flyktning, «refugee». Kanskje kan man si at flyktningen gjennom å ha blitt fordrevet fra sitt hjem, også tvinges til å opprette refugier som ikke bare er ment for å rette blikket bakover, men også skaper noe nytt. I møte med majoritetskultur og strømlinjeforming av det «effektive» samfunnet, trenger også kunstutrykk refugier for overlevelse og vekst på egne premisser. I et slikt perspektiv blir «refugien» lommer i samfunnet der det pågår prekære kamper for overlevelse og motstand, steder der mennesker kan motta og gi pleie, men også bygge opp ny styrke og kreativitet.
I årets symposium ønsker vi å nære, utvikle og bli inspirert av «refugiske» praksiser, ideer og kunnskapsfelt hos inviterte kunstnere i ulike sjangere. Vår påstand og erfaring er at også kunsten er med på å verne og forme alternative økologier, gjennom å utgjøre et midlertidig hjem og trygghetssoner for noe som ellers ville ha blitt utslettet, og kan dermed stå som utgangspunkt og spredningskorridor for liv som skal komme.
Foto: Anders Lillebo
Kuratorer symposium
Maja S. K. Ratkje
Musikken til komponist og utøver Maja S. K. Ratkje (f. 1973) er framført av noen av verdens fremste ensembler og utøvere, som Klangforum Wien, BBC Scottish Symphony Orchestra, POING, Trondheim Voices, Cikada, samt de aller fleste norske orkestre og sinfoniettaer. Ratkje er også kjent som utøver, først og fremst av egne verk og som improvisasjonsmusiker. Hun har fremført og spilt inn egen musikk til dans, teater, installasjoner, film og litteratur.
Ewa Jacobsson
Ewa Jacobsson (f.1956) er billedkunstner, komponist og lydkunstner. Hun lager stedsspesifikke installasjoner, bild- og lydverk. Hennes samarbeide med musikere er basert på prosesserte felt- og instrumentopptak, tekst og den lokale akustikken lydkilder skaper i preparerte objekter. Jacobssons verk er vist på utstillinger, konserter og museer,som utendørs arbeider, permanente installasjoner og live performance. Hun skaper for tiden Labyrinthic Explanation of Knowledge, et samarbeide med Hilde M. Holsen og Ensemble Contrechamps fra Geneva til Henie Onstad Kunstsenter/ULTIMA, samt en installasjon til Museum Art.Plus, i Donaueschingen (DE).
https://sopranotronic.wordpress.com/
Eivind Hofstad Evjemo
Eivind Hofstad Evjemo (f. 1983) er forfatter og kurator og har vært tilknyttet Harpefoss hotell som kurator og skribent siden 2012. Han gav ut romanene Vekk meg hvis jeg sovner (2009), Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet (2012) og Velkommen til oss, før han i 2016 debuterte som poet med boken Kvelningsminner. I 2022 kom romanen Den nye årstiden som skal bli en landbrukstrilogi. Andre del var romanen Ingens herre (2024).
https://www.eivindhofstadevjemo.com/
Dagur Eggertsson
Dagur Eggerstsson (f.1965) er sammen Sami Rintala grunnlegger av Rintala Eggertsson arkitekter som jobber med møbeldesign, kunst i offentlige rom, arkitektur og byplanlegging. I 2008 ble Vibeke Jenssen partner i firmaet og alle tre er tidligere elever av Juhani Pallasmaa i Helsinki, og er inspirert av hans fenomenologiske og tverrfaglige tenking. Med sin generøse og åpne tilnærming innen arkitektur og kapasitet til å involvere både mennesker og stedets karakteristikk, har de bidratt til utvikling av prosjekter over hele verden.
Relaterte prosjekter
